Gjeddefiske

Det er lite som kan måle seg med Gjeddefiske når gjedda virkelig er på hugget!

Når det kommer til gjeddefiske er det ingen grenser for hvilke fisketeknikker vi kan bruke. Det stiller heller ikke store krav til fiskeutstyr. Gjedda er en predator av rang og hugger på det aller meste når den er i "bettet". Uforståelig nok er gjedda er relativt forhatt fisk, men dette baserer seg nok på en del myter. Som for eksempel at den angriper mennesker som bader, nærmest som at det er en tigerhai vi har i innsjøene våre. Vi har vel alle sett at tabloidene kaster seg over saker som; "Angrepet av storgjedde", eller "Bader bitt i foten av gjedde". At gjedda er en glupsk rovfisk, er hevet over enhver tvil. Men den ser ikke på mennesker som et bytte. Andunger derimot, blir gjeddemat av og til. Det er spesielt å se gjedda angripe slik i overflaten! Vi som fisker gjedde, er da ikke redd for den. Og hvem kjenner vel gjedda bedre enn de som fisker den?

Vi bør bli flinkere til å se på gjedda som en fantastisk sportsfisk. Og vi burde streve for at flere blir flinkere til å praktisere catch and release når vi fisker. Det er tull å kakke en stor gjedde bare fordi den har et ufortjent dårlig rykte som fisk. Store gjedder har dessuten en svært viktig rolle i mindre vann, da den beiter godt på mindre byttefisk.

En annen ting fiskere burde bli flinke til er å kun følge gjeddelek uten fiskestang, og kose seg med den opplevelsen det er å se gjeddeleken på våren. Fiske kan vi gjøre når den er helt ferdig med leken. Å skyte på gjedde håper jeg snart er et avsluttet kapittel, selv om det nok forekommer en del gjeddejakt fortsatt. Nok om det!

Å fiske gjedde kan være en adrenalinfylt opplevelse. Jeg har fått gjedde på alt fra brød og mark, til agnfisk, sluk, spinnere, woblere, jerkbait, flue, abborøyne, makrell og reker. Den tar omtrent alt den kan komme over dersom den er i hugget! Det er egentlig bare fantasien som setter en stopper når det kommer til hva du kan presentere under fiske etter gjedde.

Norgesrekord gjedde tatt på stang er 17,7 kg, fisket i Nitelva. Det kan vi kalle en voksen gjedde-madam! Norgesrekord gjedde tatt i garn er drøye 19 kg, men denne rekorden er ikke registrert noe sted.

Av de vannenene som er mest kjent for stor gjedde finner vi blandt annet Steinsfjorden, Øyern, Mjøsa, Glomma, Jarenvannet og Lyseren. At det går en og annen kjempe på over 20kg i disse vannene er ikke usannsynlig.

De lærde strides om når gjeddefisket er som best. Noen hevder det er like etter gjeddeleken, mens andre mener høsten egner seg best. Svært mange er skjønt enige om at sommeren, når vannet er som varmest, er den vanskeligste tiden for å treffe på de største eksemplarene. Mens enkelte foretrekker å ha med isborr og varm kakao i sekken når de fisker gjedde. Min påstand er at alle årstider er tiden for gjeddefiske!

Til slutt vil jeg fortelle en historie som illustrerer hvor glupsk gjedda er når det er på hugget.
Det var tidlig på sommeren, og vi hadde tatt turen til det nærmeste gjeddevannet for å utfordre storgjedda. Vi fisket med sluk og woblere uten videre uttelling på forsøkene våre. Formiddagen ble til ettermiddag, og vi hadde fisket opp ett par abbor som var tenkt sprøstekt til kveldsmat. Den planen utgikk, da to abbor på drøye 50 gram ikke utgjør rare måltidet. Da vi var i ferd med å pakke sammen og kalle det for en mindre vellykket fisketur, bestemte jeg meg for ett siste forsøk på gjedda, og agnet en krok med den ene abboren (selvfølgelig var ikke fisken levende). Agn og dupp ble plassert strategisk like på utsiden av et belte med blekker. Jeg tror det ikke gikk mer enn 5-10 sekunder før duppen tok veien inn mot blekkene, og det var liten tvil om at det var en gjedde som hadde forsynt seg her. Tillslaget satt, akkurat i det gjedda fant veien inn blandt de nevnte blekkene. Kampen mellom meg og gjedda sto helt stille og jeg klarte ikke flytte på den. Etter relativt kort tid la jeg for mye press på den, og sena røyk av. Svært slukøret fisket jeg inn stumpene, men bestemte meg raskt for at den andre abboren vi hadde fått ble kveldens siste mulighet. Denne hadde forøvrig ikke funnet veien til bøtta med vann og var følgelig hard og stiv som en pinne. Men agnet ble den, og samme strategi ble fulgt. Agn og dupp plassert på utsiden av blekkene. Heller ikke denne gang skulle det ta lang tid før duppen satte kurs inn mot blekkene. Tilslaget ble gjort tidligere nå, med det resultat at jeg klarte å styre gjedda klar av teppet med blekker. Etter en ikke alt for lang kamp med gjedda var den landet, og det var da jeg fikk overraskelsen. Kroken som jeg hadde agnet den første abboren med satt i kjeften på gjedda! Da innså jeg virkelig hvilken maskin av en predator denne fisken er. Gjedda veide forøvrig 4,7 kg.

Bjørn